Alexandraemilie

ENSOMHETEN TAR LIVET FRA MEG

  • Publisert: 25.10.2016, 18:38
  • Kategori: Blogg
  • Jeg legger blyanten ned. Jeg tror jeg er ferdig. I det blyanten er lagt ned triller tårene. Jeg har skrevet side etter side om mine følelser, og da de endelig er skrevet ned kommer følelsene strømmende på. De følelsene jeg ikke klarer å takle. Hver dag jeg har stengt av følelsene mine, har jeg dødd litt etter litt. Nok er nok.

    SKAL JEG ÅPNE BOKEN? Den ligger rett foran meg, men langt nok unna til at det er tungt å strekke seg etter den. Hva om jeg åpner den? Kan jeg starte med blanke ark, eller skal tankene mine være i fortiden i evigheter? Hvorfor klarer jeg ikke løpe over til den andre siden uten å bli dratt tilbake. Hvorfor skal fortiden hjemsøke meg?

    Jeg vil være som alle andre. En normal ungdom som er sosial, har venner, blir ringt eller skrevet til, men her sitter jeg alene med mine tusener av tanker. Hver dag går i reprise. Jeg er som en god melodi, men med dårlig tekst. En trist melodi med en gjentatt setning. Jeg skriver en god melodi, det jeg mener med dette er ikke at jeg har høye tanker om meg selv, men at jeg er en god person. Det vet jeg innerst inne. Jeg tenker på alle andre før meg selv. 

    Helt siden 6.klasse har jeg hørt at jeg er lett å prate med. Jeg er den dere har kommet til for å snakke om deres problemer og tanker. Vet dere hva? Jeg lyttet og tok med meg deres problemer videre fordi jeg bryr meg. Hvem er det som sitter alene? Jeg var bare god nok da dere trengte noen å snakke med, for dere viste jeg holdte det inni meg. Vet dere hva? Jeg holder det enda inni meg.

    I flere år sitter jeg med problemene og tankene deres, og mine problemer og tanker blir skyvet lengre og lengre unna. Mine tanker kommer i siste rekke slik er jeg bare. Nå er det ikke lengre noen som kommer med problemene sine eller tankene sine til meg. Dette har ført til at jeg nå plutselig sitter med mine egne tanker. Hvordan skal jeg ta tak i mine egne problemer når jeg ikke har gjort det før?

    Som 19 år nå skal jeg sitte med mine egne tanker, og komme med svar. Jeg har ingen svar eller meninger fordi jeg vet ikke hva jeg vil. Som 19 år føler jeg at jeg har mislykket. Hvor er dere nå når jeg trenger noen å dele mine tanker med? Borte, borte som jeg er i tankene deres. Like borte som da dere planla ting rett foran meg uten å invitere meg. Like borte som jeg er i alle de bildene av dere på sosiale medier som jeg ikke er tagget i. Jeg er borte fra deres liv, men jeg sitter fortsatt med mitt liv i hendene, alene.

    Alene foran boken min med forhåpentligvis blanke ark. Sannheten er at jeg kommer aldri til å starte helt med blanke ark, for problemene mine og tankene mine står med liten skrift fremst i boken. Jeg innser at den lille skriften fremst i boken kan ikke strykes for det er en del av meg, og en del av hvordan jeg er som person. Det er ikke mulig å bla over den første siden med liten skrift for nå er det på tide å ta tak i livet mitt. Slik som jeg vil at du også skal ta tak i livet ditt som sitter med akkurat samme følelser. 

     

  • Publisert: 25.10.2016, 18:38
  • Kategori: Blogg
  • 27 kommentarer
  • 27 kommentarer

    Nina

    25.10.2016 kl.18:44

    Trist og lese :/ <3

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.18:56

    Nina: <3

    Victoria Larsen

    25.10.2016 kl.18:53

    Utrolig trist! God klem <3

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.18:57

    Victoria Larsen: Klem tilbake <3

    Julian

    25.10.2016 kl.18:57

    Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Det er jævlig å ende opp i situasjoner der man kaster "perler for svin".

    Et vennskap eller forhold er ment å skulle være balansert, ikke slik du forteller at du har opplevd.

    Når du gir av degselv til noen, er det naturlig å forvente at de gir like mye tilbake, eller i det minste gir NOE tilbake av noe som bidrar til å opprettholde et SUNT og RETTFERDIG vennskap.

    Ikke gi degselv ufortjent dårlig sammvittighet basert på at noen ikke annerkjenner det flotte du står for! :)

    Julian

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.19:00

    Julian: Synd at du kjenner deg igjen, men tusen takk for du bruker tiden på å kommentere, setter utrolig stor pris på det :)

    Maria Valentina

    25.10.2016 kl.18:58

    <3 du. Det ordner seg; her er en klem💖

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.19:01

    Maria Valentina: Tuusen takk <3

    sarajaneeth

    25.10.2016 kl.18:59

    Vakre du♡ dette var trist! Fikk tårer i øynene.. du er så tøff ! Jeg er her om du trenger meg☆ ikke nøl med å ta kontakt, å det mener jeg! Vi bloggere står sammen ♡ stor klem til deg

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.19:01

    sarajaneeth: Tuusen takk, er her om du trenger meg også, klem tilbake <3

    Stine

    25.10.2016 kl.19:07

    Dette var trist å høre/lese, men noe sier meg at du er en sterk person. Det ordner seg til slutt for snille piker. Ønsker deg alt godt <3

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.19:08

    Stine: Tusen takk <3

    cheerchrissy.blogg.no

    25.10.2016 kl.20:32

    Så utrolig trist å lese! Stor klem til deg !

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.20:32

    cheerchrissy.blogg.no: Klem tilbake :)

    spisogspar

    25.10.2016 kl.21:26

    Heier på deg<3 Håper det vil gå bedre fremover <3

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.21:27

    spisogspar: tusen takk <3

    Tiril 💕

    25.10.2016 kl.22:42

    Håper alt går din vei snart 💕 du er ikke alene, uansett det at jeg bare er en fremmed person så er det bare å ta kontakt uansett hva det måtte være, jeg ser mange rundt meg som visner bort pga ensomhet 💕 vær sterk så kommer du deg gjennom det

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.22:43

    Tiril 💕: tusen tak, setter utrolig stor pris på det <3

    Merete

    25.10.2016 kl.22:55

    Sender deg noen varme tanker <3

    Alexandra Emilie

    25.10.2016 kl.22:56

    Merete: tusen takk <3

    Elisabeth

    26.10.2016 kl.09:38

    Klem :)

    Alexandra Emilie

    26.10.2016 kl.10:10

    Elisabeth: klem tilbake <3

    Thea

    26.10.2016 kl.10:43

    Veldig godt skrevet! Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Er nesten så jeg kunne skrevet det selv. Klem❤

    Alexandra Emilie

    26.10.2016 kl.10:49

    Thea: Tusen takk, synd du føler det samme, men godt å vite at man ikke er alene. Klem tilbake <3

    hammergirl

    26.10.2016 kl.10:47

    Fantastiske deg. Ble kjempe lei meg på dine vegne. Heier på deg, sender styrkende og gode tanker.

    Alexandra Emilie

    26.10.2016 kl.10:49

    hammergirl: Tusen takk <3

    Christina R

    27.10.2016 kl.21:43

    Veldig trist å lese! Kan kjenne meg litt igjen, med å kum være god nok når andre trenger meg. Jeg fant den ene personen som viste meg hvor bra jeg er og hvem som tok godt nok vare på meg. Om du noen gang trenger noen å snakke med, bare å dele litt, så send gjerne en mail. Er vondt å sitte igjen alene, unner det ikke til noen! Stå på videre, du er sterk! <3

    Skriv en ny kommentar

    hits