Alexandraemilie

LÆRERNES TVANGSSOSIALISERING

  • Publisert: 27.10.2016, 16:54
  • Kategori: Blogg
  • LAG EN GRUPPE, IKKE MINDRE ENN 3, roper læreren høyt i klasserommet. Du kjenner hjertet begynner å hamre fortere og fortere. Du ser deg rundt for å se hvem som danner en gruppe. Hvorfor ser ikke de andre stresset ut? Er det bare jeg som er det, tenker du? Til slutt er alle gruppene dannet og du sitter på en gruppe der elevene er selvsikker og kan virkelig snakke for seg. Hjertet hamrer enda fortere og du kjenner du begynner å kaldsvette. Du hører klokken tikker, men føler den står i ro. Du håper inni deg at tiden skal gå fort slik at du må snakke minst mulig. Hendene dine blir bare mer klamme da du vet at du må snakke nå. 

    Er det virkelig fraværsgrensen som er et problem, eller er det det sosiale presset i skolen? Du må være mer aktiv i timen får du beskjed om, men du vet at du prøver ditt beste, selv om det vil si at du rekker opp hånden en gang i måneden, eller skjeldnere. Fremføringer og gruppearbeid er en glede for mange elever. De får være sammen med vennene sine, møte hverandre på ettermiddagene for å gjøre ferdig oppgavene. Det høres ganske lett ut, men er det virkelig det? Det som ofte skjer er at det er en eller to personer som sitter å gjør hele oppgaven, mens de andre sitter på mobilen på sosiale medier og vet at de ikke trenger å gjøre noe, fordi de får servert oppgaven på sølvfat. Hvem er det som gjør oppgaven? Det er som oftest de som vil ha en god karakter, bryr seg om skolen og ikke tørr å si ifra til de andre på gruppen at det ikke er greit å ikke gjøre noe. 

    Helt siden 1.klasse har vi konstant fått beskjed om at vi ikke skal mobbe eller fryse ut noen. Vi får beskjed om at vi skal være hjelpsomme og forståelsesfulle. De fleste har en god nok oppførsel, mens andre ikke. Skolen skal være en mobbefri sone med trygge omgivelser. Hvordan kan skolen være en mobbefri sone når vi hele tiden må prestere godt nok for å ikke bli baksnakket/mobbet? 

    Karakterpresset er en stor del av den videregående skolen, da dette avhenger av videre utdanning. Lærere tar oss ut av klassen eller legger de ut på internett for å dele ut karakterer, men de kunne like så godt stått bak kateteret og ropt ut hvilke karakterer vi ligger på. Er det gruppearbeid og alle får hver sin karakter, ja da skal jeg love deg du ikke slipper unna spørsmålet "HVILKEN KARAKTER FIKK DU?" Legger dere det ut på nettet i løpet av timen, og sier dette høyt kan man se pc skjermen lyse i ansiktet på elevene da de er spente for å sjekke karakteren. Du velger kanskje å si "IKKE SKJEKK FØR TIMEN ER OVER" Tror du virkelig at ingen sjekker? Mobilene er gjemt under bordet, bak boken eller bak skjerfet de fleste jentene bruker nå som det nærmer seg vinter. Karakterene har de sett, og om noen sekunder piper det facebook meldinger. Meldinger som "YESS, JEG FIKK 6," eller meldinger som "HVA FIKK DU?" Man blir konstant presset til å dele sine karakterer. Har du fått en dårlig karakter på gruppearbeidet eller generelt vet de andre det. Det er ikke bare læreren som vet hvilke elever som er de sterke, eller de som er de svake. 

    Som skrevet ovenfor er det noen som har glede av denne type arbeid, og lærer noe på denne måten. Andre lærer med å jobbe stille og rolig for seg selv. Vi mennesker kommer alltid til å være forskjellige, men det sosiale presset vil følge oss uansett. 

     



     

  • Publisert: 27.10.2016, 16:54
  • Kategori: Blogg
  • 17 kommentarer
  • 17 kommentarer

    liveterherlig93

    27.10.2016 kl.17:04

    flott skrevet:)

    Victoria Larsen

    27.10.2016 kl.17:09

    Utrolig bra skrevel!!

    Alexandra Emilie

    27.10.2016 kl.20:48

    Victoria Larsen: tusen takk :)

    spisogspar

    27.10.2016 kl.17:57

    Så bra skrevet! Ja husker selv hvor lite jeg likte gruppearbeid og fremføringer også! <3

    Alexandra Emilie

    27.10.2016 kl.20:49

    spisogspar: ja ikke sant, gla jeg er ferdig med videregående <3

    sarajaneeth

    27.10.2016 kl.18:40

    Godt skrevet ! Ja alle kan ikke like alt å sånn er det bare !☆

    Alexandra Emilie

    27.10.2016 kl.20:49

    sarajaneeth: ikke sant :)

    Celine

    27.10.2016 kl.18:46

    Helt enig! Mindre klasser gjør det enklere:) jeg gikk fra en klasse på 28stykk til 12 stykk på VGs. Merket stor forskjell! Man får en helt annen tilknyting til klassen:) hos oss er det ikke farlig å si om man strøk osv.

    Alexandra Emilie

    27.10.2016 kl.20:50

    Celine: ja det kan jeg tro var stor forskjell, utrolig bra du fikk det slik :)

    Janne

    27.10.2016 kl.18:54

    Utrolig bra innlegg! Delte dette på face

    Alexandra Emilie

    27.10.2016 kl.20:51

    Janne: tusen takk :)

    27.10.2016 kl.19:20

    Kan hende det bare er meg, men synes teksten var veldig rotete og var vanskelig å skjønne hva du egentlig skulle frem til. Hoppet veldig fra det ene til det andre, uten å egentlig komme til poenget.

    Alexandra Emilie

    27.10.2016 kl.20:52

    Anonym: synd du følte det slik :)

    Merete

    27.10.2016 kl.19:23

    Bra innlegg! Nå er det riktignok en god stund siden jeg gikk på vgs. Men minnene om den sterke frykten for å si noe høyt i timene, har jeg ikke glemt... Holdt på å besvime av nervøsitet når jeg måtte si noe. Trist at frykt for å si noe høyt, skal påvirke karakteren så mye! :-S

    Elisabeth

    27.10.2016 kl.21:24

    Så bra skrevet

    Bitte-Louise

    29.10.2016 kl.11:08

    Kjempe bra skrivet <3

    Leah Isabell V

    31.10.2016 kl.14:58

    Jeg har aldri vært en fan av framføringer og er en av de som får angst av det, men likevel så gjorde man det fordi det er en del av skolen. Skole skal være sosialt og det er viktig at til og med undervisningen er sosial. Uten at vi jobber sammen, snakker høyt i timene så lærer vi ikke dette med samspill. Jeg skjønner at det kan være slitsomt og ekkelt men jeg syns også det er viktig at vi fortsetter med sånne ting. I arbeidslivet må man ofte prestere mye mer enn det vi gjør i skolen, noen får også jobber der man må snakke høyt foran gruppe eller levere månedlige rapporter.

    Dette med karakterer slipper vi nok aldri unna, men jeg er glad jeg kom i en klasse der vi hadde et ganske avslappet forhold til det. Noen får gode karakterer, andre får dårlige men det var ingen som gikk rundt og "mobbet" noen for karakterene fordi vi kjente hverandre godt. Kanskje sidemannen fikk karakteren tre på en prøve som jeg fikk fem på, men da visste jeg også at denne eleven pleide å få to i dette faget. Da hadde jo han eller hun gjort en bra jobb i forhold til dens kompetanse.

    Uansett bra innlegg og et viktig tema :)

    Skriv en ny kommentar

    hits