PÅ TUR HJEM

Da var påsken over for denne gang, og nå har jeg to timer igjen å kjøre før jeg er hjemme i Lofoten. Reisen startet allerede klokken 7 på morgenen. Flyet tok oss først til københavn hvor vi hadde et par timer venting. Deretter til gardemoen hvor neste fly gikk til Evenes. Nå står hverdagen for tur igjen.

Det er både fordeler og ulemper med å reise. Morsomt å oppleve noe nytt, men samtidig er det litt slitsomt og godt å komme hjem igjen. Det har vært en flott tur og om noen vurderer dra til Polen.. do it!!

NASJONALDAGEN FÅR NYTT NAVN – DAGSFYLLA DAGEN

17 mai nærmer seg med stormskritt. Den store dagen hvor sosiale medier eksploderes av champanje frokoster, flagg, bunader og fest. Det er ikke lengre hva det en gang var.

Nå ser man vennegjenger samlet overalt med et glass i den ene hånden og et flagg i det andre. Det virker nesten som nasjonaldagen er glemt, skal vi heller kalle det dagsfylla dagen?

Hva skjedde med tanken for barna? Når ble en for så vidt rolig morgen erstattet med stressende foreldre som løper rundt for å dekke på lange bord tidlig på morgenen. Hva skjedde med de 2, 3, 4 isene? Når ble de erstattet med foreldre med noen prosenter i blodet? 

17 mai er pølser, is og tog. 17 mai er barnas dag. Tenk deg om en ekstra gang om før du skjenker i ett glass til. Vi tror som regel vi tåler mer enn vi gjør. Det glasset smaker nok like godt på kvelden når barnet er lagt seg.

 

 

 

BREAKFAST IN BED

God morgen dere! Nå har jeg vært våken i et par timer, og til og med fått i meg en kjempe god frokost. I går bestilte vi breakfast in bed, og jeg trodde aldri det skulle være så mye mat. Se på dette!! Bor dere på molo residence når dere er i Polen, anbefaler jeg deg bestille frokost en dag. Nå er det klart for kjøpesenter for i morgen er det hjemreise.

 

GOING ORANGE

Dette var ulikt meg, men jeg trengte det!! Jeg går bestandig i svarte eller hvite klær, og det er ingenting galt med det. Noen ganger kjenner jeg bare at jeg trenger noe med farge som kan se litt fresht ut. Denne dongeri jakken fant jeg på behrska, og jeg elsker den.

 

 

DET HAR KLIKKA FOR OSS!

Har det seriøst klikka fullstendig for oss? Velkommen 2019, året hvor du som ønsker å rulle med russen må sende bilde av deg selv til de som eier bussen. Et bilde som eierne av bussen skal sitte å diskutere om du er pen nok til å slippe inn.

Det er blitt lagt ut en historie på Instagram som har spredt seg ganske så fort. En russegruppe som har skrevet noen punkter for at ting skal bli litt enklere.

  1. Er du gutt, ikke spør!
  2. Har du kjæreste, ikke spør!
  3. Vil du ha med vennine, send bilde av venninene.

Er det mulig? Hvordan retning er det vi ønsker å gå? Vi klager over presset som følger med det å være ungdom i dagens sammfunn, er det rart? Når noen klarer å legge ut noe slikt uten å tenke konsekvenser. Tenk deg å sende et bilde av vennene sine og rett og slett få avslag for de ikke er pene nok.

Når ble det akseptert at en guttegjeng skal sitte å dømme bilder av jenter som en slags skjønnhetskonkurranse for å slippe inn i en buss? Her gjelder det å se mest pen og «gal» ut på samme tid. Her gjelder det ikke å ha det gøy, men å satse på at hver og en i russegruppen får seg et ligg. Koste hva enn det måtte være.

For hun som ikke ville være en festbremse å kline med to gutter samtidig sitter hjemme å gråter dagen etterpå for hun ikke får svar hos noen av dem. Hun som godtok å ha sex i skogen ble sittende gråtende på veikanten da gutten gikk fra henne med en gang uten å si et ord. Hun som får avslag for å ikke være pen nok er nå innlagt på sykehuset for spiseforstyrrelser.

Hva enn vi gjør eller sier får konsekvenser, og noen ganger får hendelser større konsekvenser enn hva man kan tenke seg.

NÅR PÅSKEJAKTEN BLIR EN JAKT PÅ EGNE EGG

Din biologiske klokke tikker får du høre. Denne klokken du så gjerne skulle kastet i veggen å se knuses i tusen biter. Den klokken du så gjerne kunne stille tilbake. 

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være ufrivillig barnløs. Jeg vet ikke hvordan det er å få beskjeden, du kan ikke få barn. Eller slite med å bli gravid i flere år. Det jeg kan forstå er at slike som meg kan være utrolig irriterende. Jeg kan forstå det er utrolig urettferdig at noen som meg blir gravid uten planlegging og i tillegg ikke oppdage det før 6 måneder på vei.

Jeg er et menneske som alle andre. Selvom jeg velger å fortelle om mitt liv på en blogg, betyr det at jeg skal bære en sorg eller et savn for alle dem som ikke har barn. Jeg ble gravid når jeg ble 19. Nei det var ikke planlagt, men det beste som noen gang har hendt meg. 

Du skriver til meg «Føler du at du fortjener mer å få barn enn dem som sliter, føler du aldri med dem?» 

Det å få min sønn på brystet, høre min sønn gråte for første gang var overveldende, ikke minst en glede. Ikke en glede for at han gråt, men da viste jeg at han var i livet. Denne følelsen hører vi ofte om, men den kan ikke forklares. Den må oppleves. Jeg forstår at ikke alle har mulighet til å oppleve dette, og jeg forstår det må være vanskelig.

Det jeg ikke forstår det i mot er om jeg skal bære en sorg eller et savn for dem som er ufrivillig barnløs, skal jeg også kjenne på alle de barna som ikke har rent vann, de som opplever krig og vold? Alle som er foreldreløse, savnet eller voldtatt? Skal jeg føle på alle som har det vondere enn meg klarer jeg ikke leve. Skal jeg føle på alle sine følelser og problemer bare fordi jeg fikk et barn tidligere en planlagt? Jeg er en person som tenker mye på andre enn meg selv, og om jeg skulle gjort det mer hadde jeg forsvunnet. Det at jeg skriver på en blogg gjør ikke meg til noe Superwoman.

Jeg kan ikke trylle, og det kan heller ikke du. Jeg er et menneske, akkurat sånn som du. Et mennesket med følelser. 

 

BILDEDRYSS FRA DAGEN I DAG – POLEN

Nå sitter jeg på en benk utenfor der vi bor og nyter solen. I vinden er det utrolig kaldt, men med en gang man kommer i sjul for vinden kjenner man solen varme. Dagen i dag startet sent og tiden er brukt til å gå litt rundt omkring å se.

Om noen timer er det klart for tre retters middag, det blir godt!  Så nå skal jeg nyte solen litt før jeg skal gå inn å fikse meg litt 💗

LIVET FØR OG ETTER BARN

Jeg tenkte dele med dere hvordan livet mitt har endret seg fra før jeg fikk barn til nå som jeg snart har en to åring løpende rundt og roper “mamma, kom” mens han prøver å dra meg etter armen. For jeg er kanskje under kategorien “unge mødre,” og forskjellen er kanskje ikke den største i forhold til andre på min alder.

 

SPISE

Et restaurant besøk er ikke noe som er øverst på listen for prioriteringer. Før kunne jeg dra ut å spise når det passet meg og trengte ikke tenke på å ha et barn jeg måtte aktivisere mens vi venter på maten skal komme. Enkelte ting er ikke like lett, men hva gjør det? Slipper å sløse bort de pengene på å spise ute, når jeg fint klarer å lage mat selv, selvom det selvsagt er koselig å spise ute. Ikke misforstå meg, for jeg spiser jo ute med mitt barn, men det er ikke noe jeg roper over meg for å gjøre. I tillegg kan du være sikker på at maten din har du ikke for deg selv etter du får barn.

 

ALKOHOL

Dette temaet tror jeg er det enkleste å prate om, for det er ikke noe jeg har prioritert mye før, og ikke noe jeg interesserer meg for nå. For dem som liker å gå ut å kose seg med et glass vin eller ta seg en fest tror jeg det blir litt annerledes og litt tøffere og komme seg ut, men alt går og barnevakt har nok de fleste.

 

SAVN/LENGSEL

 

Etter man får barn og prøver å lage litt egentid i mellom slagene føler man fort på et savn og en lengsel til å dra hjem. Tankene er alltid der, og man sliter mer med å slappe av. Dette er noe jeg sliter med. Tar nesten aldri tid for meg selv, og konsentrerer meg kun om meg selv. Jeg tror alle har godt av å være alene eller pleie kjærligheten i blant, og det gagner barnet på en slags måte også. For ikke bare venner barnet seg til andre, men humøret og overskuddet til foreldrene blir garantert bedre.

 

REISE

Har du ikke barn og skal ut å reise. Nyt det mens du kan. Nyt det å kunne sitte med gaten og ta den tiden du trenger. Gå ombord på flyet og vite at nå kan du lene deg tilbake og tre headsettet over hodet. Senke skuldrene, lukke øynene og la tankene flyve avgårde. NYT DET! Nå skal jeg ikke klage for mye, for på de reisene vi har vært på har han vært superflink, men det er noe med å hele tiden skal underholde og passe på. For det siste man vil er å miste barnet sitt av synet på en stor flyplass.

 

Dette er bare noen situasjoner som endrer seg, og alle barn er forskjellig. Ditt tidligere liv blir på en måte lagt på hyllen. Du får en annen mening med livet, og prioriteringene dine blir automatisk annerledes. Vi må bare huske på å ta litt tid for oss selv i blant, for det har alle godt av. Barn er meningen med livet mener jeg, og jeg ville aldri vært uten.

 

 

 

DET VERSTE JEG HAR OPPLEVD

I går spurte jeg dere på Instagram hva dere ville lese om på bloggen. Jeg fikk noen tips, og det i blant spørsmål om jeg kunne fortelle om det verste jeg har opplevd.

Jeg er i en alder av snart 22 og har opplevd veldig mange dødsfall på kort tid. Min onkel når jeg var liten, og bare de 5,6 siste årene har jeg mistet min tante, bestemor og bestefar. I tillegg mistet jeg mine besteforeldre på far siden, som jeg dessverre aldri fikk møte. Om jeg skal velge en ting som det absolutt verste må det bli å miste bestefar. 

Bestefar betydde alt for meg og at han ikke er tilstede lengre gjør vondt. Jeg kan gå å angre på ditt og datt. Irritere meg over hvorfor verden er urettferdig, og hvorfor han forlot på denne måten? Hvorfor akkurat han som hadde hatt så utrolig mye, skulle få enda mer. Det hjelper ikke å irritere seg over noe, eller angre, men innerst inne vet vi alle at noen dager er verre enn andre. Noen dager er det ikke mulig unngå å tenke på de store spørsmålene. De store spørsmålene ingen har et svar på.

Noen dager er det vanskelig å ikke kjenne på følelsen av å ikke forstå og urettferdigheten blant oss. Noen dager skulle jeg bare ønske han var her med oss, for uansett hvor mange spørsmål jeg stiller, så vil jeg aldri få et ordentlig svar. Det eneste spørsmålet jeg vet svaret på er hvor mye han betydde for meg. For han betydde så utrolig mye for meg, så mye at ingen kan forestille seg det. Jeg så opp til far som om det skulle vært min “pappa.” Han lærte meg utrolig mye, og jeg vil alltid ta vare på minnene vi hadde.

Jeg tror ikke det er mange som forstår hvor stor rolle han egentlig spilte i mitt liv, og ikke minst en viktig rolle. Jeg kan angre og stille spørsmål ved mye, men en ting er jeg glad for. Jeg satt ved siden av til siste slutt.

Jeg vil fortelle alt om han til min sønn, som jeg så gjerne skulle ønske kunne møtes, men jeg er sikker på at han er her og passer på. For det gjorde han alltid, og jeg tror ikke han kunne gitt slipp på oss helt, for det vil vi aldri gjøre.