JEG ER IKKE HORE

Jeg er ikke hore

Jeg er ikke hore med en gang jeg gjør noe du ikke liker

Jeg er ikke en hore med en gang jeg velger å skrive om livet mitt

Jeg er ikke en hore om vi liker samme person

Jeg er ikke hore om kjæresten din sender meg melding

Jeg er ikke en hore om gutten du liker, liker meg bedre

Jeg er ikke hore med en gang du mener noe annet en meg

Jeg er ikke hore når jeg sier i mot deg men mine meninger

Jeg er ikke en hore.

Jeg er en 21 år gammel jente som prøver på lik linje som deg å leve livet. Velge de riktige veiene, uten å skal bli kritisert for mine valg og meninger. Jeg er en jente du ikke vet noe som helst om, men fortsatt velger du å kalle meg hore bare for jeg ikke deler de samme synspunktene som deg. Du kaller meg et ord som jeg ikke kan forstå du kan bruke mot en person du ikke kjenner. Enda verre er det at jenter kaller hverandre det. For med en gang jeg eller andre gjør noe som du ikke liker, vil vi ikke være horer. Vi er mennesker, akkurat sånn som deg. Vi har bare forskjellige synspunkter.

Det er blitt "normalt" å gå rundt å slenge ordet hore rundt til hverandre. Ordet har ingen betydning lengre, det er bare et ord vi bruker med en gang ting ikke går vår vei. For om kjæresten din sender meg melding, hvorfor i alle dager er jeg den som blir kalt hore? Hvor er det blitt av girlpower, og normal folkeskikk? For du som er 40+ og har delt bilde av din datter på 14 år på facebook kaller meg hore. Ville du kalt din datter det også? Om hun startet å skrive sine meninger og tanker i offentligheten, for det å skrive hjelper henne i hverdagen. Er hun også hore da? 

Vi må slutte å kalle andre mennesker for hore, det er verken kult eller snilt. For nå er ordet brukt så mye at det er blitt normalt. Vi er mennesker, og med en gang vi ikke er enige med hverandre trenger vi ikke bli satt i en bås med skiltet hore over seg. 

 

DERFOR VIL JEG VÆRE MED PÅ PARADISE HOTEL

Nå når jeg sitter med en haug med snø rundt meg og minsugrader, misunner jeg de som sitter i varme Mexico og chiller. Jeg tenkte derfor dele med dere hvorfor jeg skulle ville bli med på paradise eller annet tv program. 

 

✖Man blir a superstar over natten haha. 

✖Leserne på bloggen øker betraktelig

✖ Tjener penger på de sykeste tingene.

✖Får annonsører løpende etter seg

✖ Man blir bruuuun, om man ikke ryker ut med det første.

✖Får tusenvis av følgere på Instagram

✖ Får gratis ting, og blir spandert på.

✖Får tilbud innen andre TV program

 

Om du ikke skjønte det så var dette ikke et seriøst innlegg. Jeg ønske ikke delta, og kan selvsagt ikke delta da jeg har et barn og samboer. Bare morsomt å dele noen grunner til hvorfor jeg tror andre melder seg på. Noe jeg forstår godt om du vil bli fort kjent.

For hvem vil vel ikke ha mange lesere, bli brun eller få tusenvis av følgere. Det er alltid fordeler og ulemper når det kommer til Tv, spesielt reality program. En ulempe er nok at man alltid får et stempel som reality deltaker uansett hva man utretter i etter tiden.

 

PSYKISK HELSE ER LIKE VIKTIG SOM MATTE OG NATURFAG

Fra første skoledag lærer vi hvordan vi plusser sammen to tall, hvor mange epler Per har om Kari har 8 ,og spiser 5. Vi lærer hvor alle land i verden ligger og hvor vi skal plassere verdensdelene  Tidssoner, elver, fjell, historiske hendelser, livssyn, noter og samspill er bare noen av tingene vi lærer. Å sitte stille og vente på tur er også noe vi skal behersker. For å ikke glemme det å være snill og grei. Vi lærer også om hvordan kroppen er bygd opp til den minste detalj. Hvorfor lærer vi ikke om de vanskelige tidene vi kanskje kommer til å oppleve? De vanskelige tankene som sitter i både magen og hode? Vi drar med oss kunnskap om nervesystemet, hvite og røde blodceller. Hvor er kunnskapen om psykisk helse?

For hva hjelper det å kunne lage tankekart om hinduismen når du ikke klarer kontrollere dine egne tanker? Når tiden blir vanskelig, og du ikke vet hva som er galt. Når du skal være glad, men kun er bekymret og lei deg? Når du skal konsentrere deg, men det er vanskelig i det hele tatt å stå opp. For hva hjelper det å kunne hvert et ledd fra topp til tå når du kjenner det gjør vondt overalt? Hvorfor skal vi kunne plassere steder ved bruk av koordinater, når alt du vil er å forsvinne?

Når skal vi få se en årsplan med et tema som “meningen med livet,” eller “følelser?” For livet er ikke bare tabeller, ruteark eller lister. Livet er rotete. Livet er vanskelig og det finnes ingen fasitsvar. Det skulle vært slik at vi kunne finne frem en fasit, men dessverre er ikke det slik. For livet handler mye om følelser og tanker. Livet er ikke en evig fortelling med en innledning, hoveddel og lykkelig avslutning. Vi kan gjerne ramse opp kjente eventyr eller kjenne godt til Andersen & Moe, Brødrene Grimm eller H.C Andersen. Men hva hjelper det når du ikke kjenner deg selv? Hvem er jeg? Hvem er du?

Psykisk helse er utrolig viktig å prate om. Vi vil være like forberedt på tanker og følelser som kan komme i fremtiden som vi er sikre på gangetabellen, gloseprøven eller spørsmål om fotosyntesen.

 

 

Hva tenker du om psykisk helse på skolen?

LES OM MEG I VG

I går ble det publisert et innlegg i VG om meningene mine rundt #10yearschallange. Ønsker du å lese det kan du trykke HER. I helgen som var ble det også publisert videoer av meg som snakker kort om det som du kan lese om i innlegget mitt. Det virker som noen misforstår hva poenget mitt er. For poenget mitt er ikke at det er noe “galt” i å dele bilder av seg selv nå og for ti år siden. Poenget mitt er den teksten nedenfor bildene du deler. Kan vi ikke dele personlige historier i stede for å komme med kommentarer som “glad tiden leger alle sår” eller “takk gud for at dette er 10 år siden” For det sitter barn og ungdom der ute som føler de ikke strekker til når det kommer til utseende. 

HVA SKJER DENNE UKEN? OSLO IGJEN?

Hva skjer denne uken? Som regel har jeg ingen store planer, men fredag reiser vi til Oslo igjen og skal være til søndag. Helgen etter det kjører vi til Andenes, da jeg skal på fotografering. Det gleder jeg meg til. Det blir morsomt å skulle få tatt noen profesjonelle bilder som jeg kan dele med dere etterhvert. Tiden flyr så utrolig fort, det skremmer meg egentlig litt. Jeg føler at vi nettopp hadde nyttårsaften, og nå er vi snart i februar!! Jeg håper resten av 2019 kan slakke tempoet litt haha. 

Nå skal jeg få frisket opp ansiktet mitt med litt sminke og starte dagen litt senere enn planlagt. Har dere forresten sett dagens episode av bloggerne? Om ikke så kan du se den i kveld. Det er en utrolig fin episode, og jeg blir utrolig inspirert av Anniken. Hun har og får til så utrolig mye, og jeg beundrer at hun bryr seg om fabrikken hvor hennes kleskolleksjon blir produsert. Jeg syntes det er så fint å se mennesker få til så mye i en ung alder. 

Ha en fin dag dere!

20 SPØRSMÅL OG SVAR

Drømmeferie?

Dubai? Nei haha!! Jeg tror det må bli Afrika. 

Er du religiøs?

Nei, jeg anser ikke meg selv som religiøs. Jeg vet ikke helt hva jeg tror på, men jeg er ganske sikker på det finnes noe mer mellom himmel og jord.

Hva er det beste med å blogge?

Det å kunne ha en plass å skrive ned sine meninger og tanker. Det er som terapi for meg. Jeg mener det, prøv det!

 

Storbyferie eller strandferie?

En kombinasjon helst. Syntes fort det blir kjedelig med bare en strandferie. Er ikke typen som klarer ligge i ro lenge så en kombinasjon hadde vært fint.

Sko vs vesker?

Lett!!! Garantert sko.

Hva var det siste du drakk?

Hmm. Cola tror jeg.

Finnes det noe gult i nærheten av deg?

Nei faktisk ingenting som jeg kan se.

Siste maten du spiste?

Brødskive. Wohoo så fancy. 

Savner du noen nå?

Ja, de som er gått bort..

Har du vært en grunn til at noen har gjort det slutt?

Det håper jeg virkelig ikke! Haha, nei det har jeg nok ikke.

Hva er den siste meldingen du fikk?

En melding fra Telenor hvor de sporte om jeg var fornøyd med samtalen haha.

Hvem ringte deg sist?

Er dere spente? Trommevirvel!!! Jeg vet ikke, for mobilen er ødelagt. 

Hva hører du på akkurat nå?

Ikke så mye, annet en TVen som går i bakgrunnen.

Har du sokker på i dette øyeblikket?

Ja, sokkene er alltid på, bortsett fra når jeg sover!!

Foretrekker du å ringe eller sende melding?

Denne er vanskelig. Sende melding om det er ukjente eller bekjente. Når det kommer til venner og vi muligens har mye å si da foretrekker jeg å ringe.

Hvilket språk kan du?

Bortsett fra Norsk så er det engelsk og bittelitt spansk.

Liker du kaffe? 

Nei, og jeg føler meg seriøst så teit når folk spør om vi skal ta en kaffe.. føles som jeg ikke er vokst opp. Liker verken kaffe, kakao, caffe latte, milkshake osv haha. 

Kan du stå på slalom?

Shhhh… neeei jeg kan ikke, og har en som maser på meg hver vinter.

Planlegger du hva du skal si før du ringer noen?

Gjett om!!! sitter gjerne i flere minutter å tenker på hva jeg skal si før jeg moter meg opp til å ringe. Jeg HATER å snakke i telefonen med ukjente!

Går du mest uten eller med sminke?

I det siste har jeg gått mer uten, men ellers tror jeg det er ganske likt. Før når jeg gikk på skolen var det sminke på hver eneste dag. Tenk all den tiden jeg brukte foran speilet hver eneste dag, uff!

UKEN SOM GIKK

UKENS TANKE

Jeg er så ufattelig glad for at jeg snart er frisk. Nå har jeg vært syk to ganger på kjempe kort tid. Det er vel muligens et tegn på at jeg må få i meg noe mer vitaminer? Det føles som jeg blir smittet av bare noen i nærheten nyser. Nei, nå må jeg få formen min på topp igjen!

UKENS HØYDEPUNKT

Ukens høydepunkt må nok være innlegget i VG, og videoene på deres Snapchat. Om du ikke har fått det med deg, sjekk Instagram storyen min!

UKENS NEDTUR

At jeg i dag klarte miste mobilen ut av lommen i masse snø, og brukte timer på å lete uten å finne den. Gjett hva? Senere på dagen dro snøfreseren den med seg, og for å si det slik så ser det ikke ut som en mobil lengre.

UKENS BILDE

UKENS MEST LESE INNLEGG

 

UKENS BESTE SANG

Som regel bruker jeg syntes det er vanskelig å bestemme en sang, men ikke denne gangen. Har du hørt den nye sangen til Julia Michaels sammen med Selena Gomez. Den heter Anxiety, og om du ikke har hørt den anbefaler jeg sjekke den ut når du har lest ferdig innlegget mitt.

UKENS GLADMELDING

Jeg får så mange fine meldinger fra dere for tiden, og det setter jeg så utrolig stor pris på!! Det gleder meg sååå mye at dere skriver til meg og forteller meg deres historier, eller bare skriver hei. Forsett med det!! 

 

SJEKK VG SIN SNAPCHAT OG HØR MEG PRATE OM #10YEARSCHALLANGE

Denne trenden har eksplodert på internett de siste ukene. En utfordring hvor man deler bilder av seg selv for ti år siden, og nå. Bilder av voksne, ungdommer og kjendiser florerer rundt. Morsomme bilder og øyeblikk blir delt. Det er blitt en utfordring hvor man ler av hverandre sitt utseende. Hvorfor kan vi ikke dele personlige historier i stede? 

Jeg syntes selv bilder av meg for 10 år siden ikke var de peneste, og forskjellen når det kommer til utseende er ganske stor. Utseende er en ting, og tankene og meningene er en annen. Alt er ikke rosenrødt til en hver tid. For all del fortsett å spre bilder av deg nå og for ti år siden med en latterliggjørende tekst under. Når du deler ditt bilde og bruker teksten “takk gud for at dette er 10 år siden, eller “tiden leger alle sår,” tror jeg du burde tenke deg om en gang til. Det sitter barn og ungdom der ute og føler de ikke strekker til når det kommer til utseende, og jeg er en av dem. 

Hadde det ikke vært bedre om vi delte historier og personlige hendelser under bildene, hendelser som har rørt oss og fått oss frem til der vi er i dag. For tiden leger ikke alle sår, og penger er ikke alltid løsningen på den store forvandlingen. For til slutt så sitter både jeg og du med samme følelser, og det er at vi aldri er gode nok. 

SORRY, DET ER IKKE PLASS

Nå er det ikke lenge til russefeiringen starter for fult. Planleggingen har nok vart i flere måneder allerede. For det skal penger til denne store feiringen. Det er ikke lengre godt nok å ha penger til en vinflaske og en rød, blå eller svart bukse. Nå skal alt være stort, med STOR s. Det skal være biler, busser, gensere, t skjorter, pannebånd, egen låt og russeslipp Det skal være råflott og ikke minst skal du ha en gjeng. En gjeng å henge med. For har du ikke bil, buss eller russegruppe er du en vandreruss. En vandreruss som ryker rett ned på nederste trinn på rangstigen. For det er jo ikke noe mer kjedelig enn å ikke tilhøre noe mer?

Eller er det det? Trenger vi ALT for å få en bra russefeiring? Det er et gruppepress uten like som man ikke slipper unna uansett hvor hardt man prøver. Det diskuteres, planlegges og dannes grupper i klasserommene. Møter på fritiden og jobbing i helgene. Hva skjer med dem som ikke syntes russetiden er alt? Hva med skolearbeidet og forberedelsene til eksamen? Hva skjer med dem som gjerne vil men ikke får plass?

For til deg som så gjerne vil være med å få tidenes feiring og en opplevelse for livet, er det ikke plass til. “Det blir for mange.” Den setningen vet jeg er vond å høre. Du føler deg ensom og utelatt. Den tiden som skulle være morsom, blir et mareritt. Hvordan får noen seg til å utelukke en person? Sett deg i samme sko! Jeg vet en buss eller en bil har begrenset plass, men del dere opp. Det fins løsninger på det meste. Vi må slutte være så trangsynte.

Til dere foreldre som ser hva denne tiden innebærer vil jeg si lykke til. Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i alt, men jeg vet at dere vil deres barn alt godt. Betyr det å punge ut noen tusenlapper for at deres barn skal bli inkludert, gjør dere det. Om det betyr at det blir dårlig med mat de neste ukene har det ikke mye å si. Deres barn kommer først. Ingen vil se sine barn alene.

Jeg kan også tenke meg det sitter mange irriterte og fortvilte foreldre der ute med skapene full av kakebokser eller boden full av doruller. Russegruppen har bestemt det skal selges og selges. “Det er jo ikke noe problem, bare selg til familien, besteforeldre og foreldre” Hva om man ikke har så stor familie? Hva om foreldrene ikke har rå til å kjøpe 100 pk med doruller? Har dere tenkt på det før dere spyr ut en så latterlig kommentar? For hvordan står man opp i en gruppe og forteller at man har bare en mamma eller en pappa? Hvordan står man opp i en gruppe og forteller at mamma er arbeidsledig eller ufør? Hvordan står man opp og forteller at man sliter med å få endene til å møtes? 

Russefeiringen skal gjerne være flott, men den trenger ikke være råflott for å bli velykket. Russetiden skal være en bra feiring for alle, men det betyr at vi må tenke på de som ofte er alene eller ikke blir inkludert. Ikke minst må vi tenke før vi snakker. For alle er ikke like heldige. 

 

NÅR ER DET MIN TUR?

Jeg bærer med meg kjærlighet hver dag i mitt hjerte. Hvorfor kan jeg ikke dele litt av denne kjærligheten med meg selv? Hvorfor ønsker jeg alt og alle hele verden? Mens jeg havner alltid på sidelinjen. Om ikke lengre bak. For jeg må nok sitte lengre bak en tribunen. Meg selv kommer alltid sist..

Jeg skulle ønske jeg kunne elske meg selv like mye som jeg elsker andre. Jeg kan gå forbi deg på gaten og tenke du ser nydelig ut. Hvorfor kan jeg ikke få samme tankene når jeg ser i speilet? Jeg kan bla i gjennom sosiale medier i timesvis. Jeg studerer og sammenligner. Hva om jeg hadde brukt tiden på å fokusere på meg selv? Når er det min tur å våkne opp og kan kjenne på en følelse av at jeg er bra nok?

Hvordan begynner man å elske seg selv?