ON THE ROAD

Da var det i bilen igjen. Nå har jeg sett ut av bilvinduet i 3 timer og snart er det klart for en times tid på fergen for så et par timer kjøring igjen etter det. Det blir sen kveld, men verdt det! 

Jeg fikk med meg dåpen til mitt Gudmor barn, utrolig gøy! Hun vokser alt for fort.. En velykket dag vil jeg absolutt si. Det morsomme er over for denne gangen. I morgen er det mandag og hverdagen står for tur. Hva har du gjort i helgen?

 

ANKOMMET BODØ

Hei, det ble ingen blogginnlegg på meg i går. Det var rett og slett fult kjør fra morgen til kveld. Tenkte hele tiden jeg kunne blogge på båten som tok litt over timen. Gjett hva? Jeg burde kjenne meg selv så godt at jeg vet mobilen er det siste jeg bruker på båten. Tiden min gikk rett og slett til å sitte å konsentrere meg om å ikke spy. Jeg forstår ikke at jeg skal reagere så mye med en gang jeg er på havet. Det er nesten som jeg kjenner kvalmen kommer bare av å se på havet.

Vi kom ganske sent i går så dagen i dag har vi fått gjort noe annet enn å sitte i bilen. En tur på City Nord måtte til. Nå er vi på tur ut å spise middag og i morgen er det klart for barndåp! 💗

DAGEN I DAG – INSTAGRAM, SYK OG HÅRFARGE

Følg meg gjerne på instagram. Brukernavnet mitt er @alexandraaemilie. Om du har en instagram du er aktiv på, dropp brukernavnet ditt nedenfor så følger jeg deg!

Gjett foressten hvem som våknet forkjølet i dag? Meg, selvfølgelig! Er det ikke typisk når jeg skal noe, men men. En forkjølelse går nok fort over. Nå er det på tide å dra på butikken å handle inn litt hårfarge til min kjære ettervekst som jeg stadig utsetter å farge, haha!

 

LURER DU PÅ NOE?

Nå er det på tide å kjøre en ny spørsmålsrunde, og i den forbindelsen tenkte jeg å dele det på bloggen. Før har jeg bare stilt spørsmål via Instagram, men mange av dere lesere følger meg kanskje ikke på andre sosiale medier. Nå kan du i alle fall stille de spørsmålene du lurer på i kommentarfeltet, og jeg svarer deg!

Uansett hva du måtte sitte på eller ønsker å få svar på, skriv det nedenfor! Ingen spørsmål er dumme 🙂

DETTE SKAL JEG FREMOVER

Annonse – t skjorten er fra kidsbrandstore

TORSDAG

I morgen må jeg ut en tur og gjøre noen små ting før vi skal bort i helgen. I tillegg skal jeg farge etterveksten. Jeg blir hele tiden sjokkert over hvor fort etterveksten kommer tilbake, og syntes det går fortere for hver gang. Skulle ønske jeg kunne se det på lengden på håret, haha!

 

FREDAG 

Få gjort ferdig noen blogginnlegg. Liker å ha noen innlegg klar slik at jeg slipper stresse med det. For senere på kvelden kjører vi til Bodø.

 

LØRDAG

Mest sannsynlig dra en tur på kjøpesentrene og titte litt i butikkene når vi først er i byen. Vi skal bo hos min Gudmor og Gudfar, så det blir nok ikke så mye som skjer enn å tilbringe tiden med dem.

 

SØNDAG

Vi drar ikke til Bodø for ingenting, vi skal faktisk i Barndåp. Min venninne som jeg har gått i klasse med siden 8ende har fått et barn, og jeg skal være GUDMOR!! Jeg gleder meg så uendelig mye til å se henne igjen, for sist jeg så henne var i desember og hun var ikke mange dager!!

 

MANDAG

Det blir nok sent før vi kommer hjem på søndag så mandagen har jeg ingen planer enn å jobbe litt med et samarbeid jeg driver med og være med sønnen min!

 

TIRSDAG

I går var jeg hos min første time hos psykolog. En “start” samtale for å finne ut hvilken hjelp jeg trenger, og tirsdag skal jeg igjen i en samtale. Det blir spennende, og håper ikke det går så alt for lang tid før jeg kan komme i gang med noen ordentlige timer for å ta tak i mine tanker og “problemer”

 

 

 

 

 

 

 

 

VÆR OBS PÅ HVA BARNET DITT SER PÅ

Det har foregått en heftig debatt den siste uken når det kommer til kroppspress, det å dele sine komplekser offentlig og hva man eventuelt kan gjøre med kompleksene sine. Dette er en viktig debatt som skulle vært tatt opp for lenge siden. For det siste vi vil er å plante egne komplekser eller ønsker i andre sine hoder. Enten det er en offentlig person, naboen eller venninnegjengen. Vi har alle et ansvar.

Når vi snakker om denne debatten så tenker man ofte på bloggere og offentlige personer, men det er ikke kun vi som skriver om livet vårt som er påvirkere. Det ser jeg daglig med å åpne ytterdøren og trå over dørstokken. Vi bombaderes med reklamer og påvirkes av det meste uten å måtte lese spesifikke blogger.

Vi har alle hørt om Barbie eller hadd et forhold til barbiedukker. Jeg selv lekte utrolig mye med det og ønsket jeg kunne se ut som henne når jeg ble stor. Du finner barbie i lekebutikken, men det er ikke kun der du finner henne. På netflix er det flere filmer om henne. Visste du at i den ene filmen sier hun denne setningen!?

«Jeg spiser bare energirike proteinkapsler, hver av dem er et fult måltid.»

 

I det ene sekundet lurer jeg virkelig på hva personen som har produsert denne filmen tenker, men når jeg har tenkt meg litt om så har ikke jeg tatt skade av å sett på Emil eller andre barneprogram som var litt på kanten. Samtidig lever vi i en helt annen verden hvor vi lett blir påvirket. Barn eller ikke barn. Når jeg var liten hadde jeg verken datamaskin eller mobiltelefon. Det gikk i DVD og det å leie filmer. Tilgangen var ikke like lett og samfunnet var helt annerledes. Nå er alt et tastetrykk unna. Kroppspress har alltid vært der men ikke på lik linje som nå. Nå har vi media og en helt annen måte å nå ut til verden på. Så påvirkningskraften kan ikke sammenlignes.

Vet du som forelder hva barnet ditt ser på? Jeg tror det er veldig viktig å følge med på det i blant, for det er ikke alt av barnefilmer og barneprogram som egner seg for hver enkelt. Hvor lett blir ditt barn påvirket? Det finnes en grense fra hysteri og fornuft, og denne grensen er forskjellig fra hjem til hjem. Ikke minst kan vi ikke sammenligne oss selv og tiden før. Vi må innse vi lever i en helt annen tid.

Jeg leser stadig kommentarer om at foreldre må fortelle barna at de er gode nok, fine, pene og snille. Det er som om det er det som er fasitsvaret på å ikke føle på kroppspress. Sannheten er at jeg har hele mitt liv blitt fortalt at jeg et god nok, snill og pen. Hjelper det? Innerst inne vet jeg mamma syntes jeg er pen, men hva mamma mener veier ikke mer enn hva vennene, bekjente eller klassekamerater snakker om.

Hva jentegjengen eller guttegjengen snakker om på skolen kan vi ikke alltid vite, og selvfølgelig skal vi fortelle barna at dem er gode nok, men jeg tror ikke det er det som er mirakel kuren til å ikke bli påvriket. Vi kan som foreldre være til hjelp med å fortelle barna våre at alt man ser på TV ikke er sant! Det tror jeg er viktig, for å boikotte barbie dukker tror jeg ikke er noen suksess.

HAN SPURTE “HAR DU VÆRT DEPRIMERT?” HVA SKULLE JEG SVARE NÅ?

Da var det gjort! Endelig kom jeg meg på den første timen.  Samtalen gikk lett og fint helt til han ble stille. Han kikket ned på blokken sin hvor han hadde notert ned noe av det jeg hadde fortalt han. I det han ser opp og legger pennen sakte ned på papiret spør han meg “tror du at du har vært deprimert noen gang?” Da ble det stille. Hva skulle jeg svare nå? Depresjon er så mye, og jeg må innrømme jeg har googlet det selv noen ganger i håp om å forstå meg selv og finne svar.

Hvorfor blir jeg aldri glad? Hvor er motivasjonen min? Tankene min er et evig kaos. Jeg tenkte meg litt om før jeg mumlet frem “jeg vet ikke, jeg føler på en måte jeg kan være eller ha vært deprimert, men på en annen måte føler jeg at alle bruker ordet deprimert, så hva er egentlig deprimert?” For er været dårlig er vi deprimerte, er bussen for sein blir du deprimert, er du lei og sliten av lekser tar du bilde av deg selv og deler  ordet “deprimert” skrevet på bilde. Flere og flere selv-diagnostiserer seg som deprimert, betyr det at det stemmer?

Jeg føler ikke det er lenge siden jeg skrev et innlegg hvor jeg håpet at vi kunne snakke mer høyt om psykisk helse, og nå i 2019 ser jeg stadig overskrifter om at alle sliter psykisk, bloggere bruker det for oppmerksomhet og melker det for det det er verdt. “Alle” youtubere lager video om angst og depresjoner. Vi lever i en verden hvor sosiale medier er en stor del av vår hverdag. Det er et fåtall av offentlige personer som sliter psykisk i forhold til flertallet. Betyr det at om vi som skriver om livet vårt og hvordan vi har det skal holde kjeft? Eller er det rett og slett blitt en trend å slite psykisk? Har det gått så langt at når vi prater høyt om det så bruker mennesker det for oppmerksomhet?

For å være ærlig forstår jeg at det kan virke som det er en trend å være deprimert. Vi kaster ordet rundt i hverdagen slik at den virkelige betydningen av ordet ikke blir tatt seriøst. Jeg forstår frustrasjon for de som prøver å bli hørt og tatt seriøst, men er det ikke bedre å prate om psykisk helse? For jeg tror media og NRK seriene som sykt perfekt eller jeg mot meg har vært med å belyse hvor viktig det er å prate høyt om det. Kanskje de du mener bruker det for oppmerksomhet, virkelig sliter? Kanskje det rett og slett er lettere å prate om psykisk helse og at man ikke hele tiden har det så perfekt, for at andre åpner seg opp og tørr å prate høyt om det. Psykisk helse er vanskelig. Depresjon er vanskelig, angst er vanskelig, men å kalle noen for oppmerksomhetssyke eller at dem melker temaet for hva det er verdt mener jeg rett og slett er frekt. For ikke vet jeg hva personen gjennomgår, og ikke vet du.

Inntrykket du sitter med er kanskje at alle har det dårlig, men det er langt fra sannheten. Forskjellen er bare at naboen eller han bak kassen på rema 1000 ikke når ut til tusenvis av mennesker, eller lager overskrifter i VG, nettavisen eller TV2. Det er rett og slett blitt enklere å dele, enklere å nå ut til verden. Kjente ansikter er også vanlige mennesker. Mennesker med en bakgrunn, egne tanker og problemer. Et kjent ansikt burde ikke være en stopper for å bli tatt seriøst eller gå under en gruppe som “oppmerksomhetssyke.”

Vi må slutte å kaste rundt på ord som er utrolig viktige, og ikke minst slutte å selv diagnostisere oss ut i fra hva vi leser på google. I alle fall slutte å uttale oss om andre sine problemer og helse, for både du og jeg vet ingenting om hvordan følelser en annen person sitter med. For om jeg skulle diagnotisert meg selv hver gang jeg trodde noe var galt, har jeg både hadd kreft både her og der, magesår, vært gravid 10 ganger og hjerteinfarkt.

 

 

 

UKEN SOM GIKK – FØRSTE MØTE MED LESER, SHOOT ++

ANNONSE – sponset shoot

Ukens tanke

Jeg skrev et innlegg her om dagen om ti ting jeg setter pris på. På en av punktene nevne jeg at jeg var takknemlig for vann. Det å kunne gå å hente meg rent vann når som helst. En av dere ledde litt av meg, som om det ikke var noe å sette pris på. Har du egentlig prøvd å vært uten vann? Tenk på de som må gå mange mil for å hente vann, og ikke rent vann en gang. Vi bruker vann nesten hele tiden når vi lager middag for eksempel. Jeg tenker at mange kanskje undervurderer vann, og burde kanskje sette pris på det mer.

 

Ukens høydepunkt

Shooten på lørdag var ukens høydepunkt syntes jeg. Det er ikke alle dager man kan stille seg opp fremfør noen som virkelig kan ta bilder, og resultatet ble veldig bra syntes jeg.

 

Ukens nedtur

Ukens nedtur må absolutt være når jeg skulle til psykologen, og klarte dra til feil sted slik at mye av timen gikk, men heldigvis har jeg time i morgen. Det skal bli spennende. ENDELIG!

 

Ukens bilde

Foto Bjørn Inge Karlsen

Det må være dette fra Lørdagen. Denne jakken hadde jeg faktisk også på meg på Vixen Influencer Awards som en kjole. Fant den faktisk i siste liten, ca 2 timer før det begynte. For dere som lurer på hvor kjolen/jakken er fra så kjøpte jeg den på BikBok.

 

Ukens mest leste innlegg

 

Ukens gladmelding

Det var ikke akkurat en melding, men møtet med en herlig leser på butikken. Jeg har skrevet om det i innlegget HER, om du ønsker å lese. Hun sa så mye fint, og jeg setter pris på hvert et ord <3

SORRY ANONYM DU TAR HELT FEIL

Jeg setter pris på alle kommentarer jeg får, men noen ganger føler jeg at andre hopper til en konklusjon av noe jeg skriver som ikke hører til virkeligheten. Du starter med å skrive

“Veldig vakkert skrevet! Men, er ikke følelsen du kanskje egentlig sitter på, det å være ensom i en folke”mengde”? Jeg skal ikke sitte her og skrive hva du føler og tenker, men vi er fra samme plass, og jeg vet at på vgs så jeg deg sjeldent alene, men med et par venninner i alle fall. Nå vet ikke jeg helt sikkert relasjonen, men har reagert en del på nettopp dette og den uthengingen det blir ovenfor enkelte.. Også fordi alle som er fra samme plass, vet godt hvem det gjelder, og det nesten kan tolkes som personangrep.

Dette skriver du i en kommentar på mitt innlegg om hvorfor det å bli nominert til Vixen Influencer Awards betydde utrolig mye for meg. Hvordan kan du tro du vet hvilket følelser jeg kanskje føler på i stede for de jeg faktisk sitter med? Hvordan vet du at jeg snakket om videregående når jeg sitter å skriver om barneskolen? Betyr det at jeg kommer fra en liten plass at jeg skal holde kjeft? For det har jeg gjort lenge nok. Det mye jeg skulle snakket om som jeg må holde kjeft om. Det å kanskje støte noen, eller at noen føler seg truffet er langt fra personangrep.  Dette skriver du videre:

“I alle fall, jeg har kjent på akkurat samme følelse. Det å ha venner, men få venner. Å se på jentegjenger kose og more seg, og vært sjalu for at jeg ikke var en av de. Men sannheten er jo, at de og jeg var svært ulike. Vi hadde ikke de samme interessene, de samme målene eller ambisjonene. Jeg sa ofte nei hvis jeg ble bedt, og det hadde blitt feil dersom jeg sa jeg ble utestengt, for det ble jeg ikke – de bare sluttet å spørre, fordi jeg alltid sa nei. At man i ettertid kan angre, er en helt annen sak. Synes det er rått det du har fått til, skulle bare ønske det ikke var like mye uthenging av andre og lite selvkritikk til egne handlinger. Det er veldig viktig å også være selvkritisk i ettertid til situasjoner som har oppstått, det lærer man svært mye av.”

Du har kjent på akkurat samme følelse? Ja kanskje du har det, og det unner jeg selvsagt ingen. Forskjellen er at jeg sitter ikke med en følelse av at jeg er sjalu. Jeg har alltid hadd en følelse av å være ensom og alene. Jeg hadde to nære venner på videregående, men de var også mer inkluderte i andre “gjenger” Jeg ble ikke alltid inkludert på barneskolen, og lite på ungdomskolen. Videregående er en helt annen sak. Jeg syntes videregående var vanskelig, spesielt siden de fleste var så sammensveiset. Jeg har skrevet noen innlegg om videregående, og jeg har alltid vært selvkritisk.

Jeg skriver alltid at jeg ble nok ikke inkludert på grunn av meg selv. Jeg var ikke den som ropte høyest eller gjorde så mye ut av meg. Jeg satt med tusen tanker i hodet og sa nei enkelte ganger for jeg ikke klarte bære denne masken som skulle være blid og smilende bestandig. Jeg har aldri opplevd at noen har spurt meg så mange ganger og fått så mange nei at de var blitt lei av å spørre. For ingen visste hva jeg gikk igjennom, og det vet fortsatt veldig få. Om du gikk på samme skole vet du også at mye skjedde rundt meg fra andre til tredje året, og kun to personer vet min side av saken, resten hørte på ryktene og dømte meg deretter. Videregående var vanskelig, og jeg stengte meg selv ute fra det meste på den tiden.

Så tusen takk for kommentaren din, jeg unner virkelig ingen å føle seg alene, sjalu eller slite med å få venner. Jeg tror rett og slett det er vanskelig å tro og føle andre sine følelser. Skolen er en ting, men hva med ettermiddagene? I tillegg kommer jeg fra en liten plass, men det betyr ikke at jeg ikke skal få snakke uten at det skal tolkes som personangrep siden mange vet hvem jeg snakker om. For å være helt ærlig tror jeg heller ikke mange vet hvem jeg snakker om heller da mest parten av mine lesere er fra helt andre steder enn Lofoten.

BILDER FRA PHOTSHOOT DEL 1

ANNONSE – fotoshoot i samarbeid med fotograf Bjørn Inge Karlsen

 

Hei dere! Nå sitter jeg i bilen på tur hjem og tenkte det passet å skrive et innlegg. Som dere kanskje allerede vet var jeg på photoshoot i går, og allerede i dag kan jeg dele noen av bildene med dere. Bildene er tatt av Bjørn Inge Karlsen, og du kan finne hans facebook side HER.

Han har virkelig stått på med tanke på jeg var der i går og allerede nå kan jeg dele dem! Jeg tenker jeg deler flere bilder etterhvert. Så håper jeg dere liker dem!