MAMMA OG PAPPA GJØR MEG REDD..

Lyden av rakettene er ganske høye, og ofte når man er veldig små blir denne lyden skremmende. Etter hvert som vi vokser blir rakettene mer spennende. Det blir en glede du lengter etter å se. Et fargekart på himmelen av tusenvis av ulike fasonger og varianter.

Nå er det ikke mange timene igjen til flere barn der ute gleder seg til å kle på seg sine varme klær for å gå ut sammen med familien, eller for dem som syntes det er godt nok å titte igjennom vinduet over sofakanten og nyte øyeblikket hvor vi går inn i et nytt år med noen fargerike smell.

Dessverre er det ikke alle som gleder seg til morgen dagen, og dessverre mange flere enn vi tror. For noen blir de fargerike smellene frykt i stede for glede. For hos de fleste av oss er middagsbordet dekket med en stor kalkun med flere ulike gode tilbehør. Det er bare noe som overskygger den gode maten i et barns øyne. Vinglassene som er vasket, pusset og klar til bruk. Julen og nyttår er en tid for å kose seg, men som en familie. Barnene skal være i fokus, ikke øl, vin eller champagne.

Godt nyttår på forskudd, og vær så snill og tenk deg om to ganger før du takker ja til et nytt glass. Alt med måte!

 

 

VIL DU VIRKELIG HA BILDE AV DITT BARN PÅ VEGGEN MED SNØRR UNDER NESEN?

I fjor på denne tiden var det en oppheted diskusjon om retusjering av barnebilder. En mor som hadde blitt ordentlig forbannet over at hun kunne velge retusjering av kviser, sår eller rett og slett snørr. Noen ser det kanskje på som en sjarm, men dette bildet er ofte noe man gleder seg til å få hjem. Et «ordentlig» bilde som skal henge på veggen i stuen, muligens sammen med andre barnehagebilder av eldre søsken.

Vi planlegger klærne dagen før ut for fotograferingen. Kanskje har alle søsknene samme genser som har gått i arv. Et spesielt bilde som snart skal rammes inn. Vil du virkelig ha et bilde med snørr under nesen? Kanskje du syntes det er en sjarm, det gjør ikke jeg. Kanskje det er fordi jeg er ung, og min mening forandrer seg med årene? Det vet jeg heller ikke. Jeg kan bare snakke ut fra det jeg føler akkurat nå.

På ingen måte vil jeg at huden på mitt barn skal redigeres mykere eller finere. På ingen måte vil jeg at hans skrubbsår eller andre merker skal retusjeres, men jeg ser ikke noe galt i å fjerne snørr, smuler eller en flekk på genseren. Antrekket er som regel planlagt og barnet har vært uheldig å griset litt. Noe alle barn gjør, er det så galt å fjerne denne flekken?

Jeg tror at mange overreagerer når det gjelder dette spørsmålet om retusjering av barnehagebildet da det er et så stort fokus på det ellers i samfunnet. Dette temaet ble blåst opp som ild i tørt gress. Det er greit vi står ovenfor mye retusjering og kroppsfiksering, men å ta seg nære av den minste ting hjelper ingen.

Jeg håper noe sunn fornuft lyser igjennom de sterke meningene hos noen. Barnet skal verken få mindre ører, smalere nese eller større lepper. Nei ikke vær redd, barnet ditt blir nok ikke noe covermodell.

DAGENS REISE – FORSINKELSER, SURE MENNESKER OG HOTELL

Reklame | CLARION COLLECTIOM XPRESS YOUNGSTORGET

Heihei! Håper dagen deres har vært bra! Dagen min startet med et forsinket fly pga været her i Oslo. Da vi endelig ankom Gardemoen var alle flytog og tog innstilt, og vi måtte dermed ta buss. Ikke noe galt i det, men da køen var evig lang gikk vi frem for å snakke med bussjåføren for å være sikker på at dette var rett buss og evt hvor nært sentrum vi kunne stoppe. Der var ikke spesielt populært.

Tre mennesker totalt ga oss beskjed om å gå bak i køen og begynte å snakke høylytt selvom de fikk beskjed om at vi bare skulle få kontakt med sjåføren etter å ha stått i feil kø først.

Jeg er ikke vant til buss, og i alle fall ikke vant til busser og steder i andre byer. Selvom turen ikke startet slik den skulle endte den veldig bra da jeg fikk nøkkelen til hotellrommet! For et utrolig fint rom med en nydelig utsikt fra Youngstorget! Takk til Clariom Collectiom Xpress Youngstorget for å ha oss!

 

 

 

TRENGER DU EN VENN? JEG SØKER DEG

Etter mange år som den lille usynlige rødhårete jenten i klassen

Etter mange år som den dere kom å pratet med når dere hadde et problem.

Etter mange år som den lave usikre jenten som aldri fant sin plass.

Etter mange år med en følelse av å aldri være god nok.

Etter mange år hvor jeg tilbringte kveldene på rommet mitt alene, mens jeg bladde igjennom sosiale medier. Utallige bilder av dere som hadde det gøy sammen.

Hvor er jeg? Hvem er jeg? Hvorfor blir jeg aldri god nok?

 

Jeg stilte opp når dere trengte det. Jeg var den som lyttet og bar på deres hemmeligheter og problemer. Jeg var den som tok på meg deres problemer og jeg glemte dem ikke. Hva fikk jeg tilbake? Hva var så annerledes med meg enn alle andre? Her sitter jeg mange år senere med et spørsmål om hvorfor?

Jeg vet jeg var stille, rolig og forsiktig. Jeg var ikke den som var frempå og hevet stemmen. Jeg var den stille jenten som gjemte seg bakerst i klasserommet. Jeg rakk aldri opp min hånd, i en redsel om at svaret mitt skulle være feil. Jeg var redd for å bli ledd av. For jeg ville ikke tiltrekke meg noe oppmerksomhet.

Om dere hadde blitt ordentlig kjent med meg så skal jeg love dere at dere hadde fått en annet syn på meg. Jeg vet jeg har mye skyld i dette selv da jeg trakk meg mye unna. Sannheten er at jeg blir stille når det blir mange. Jeg er ikke den som roper høyest. Om vi er et par stykker tørr jeg være meg selv. Jeg tørr å dele mine meninger, hva jeg har lyst til og ønsker. Det var muligens derfor dere kom til meg når dere hadde det vanskelig?

Jeg vet jeg er lett å prate med. Jeg vet at jeg er flink til å lytte. Jeg vet jeg kan være til god hjelp om du har det vanskelig, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har den egenskapen. For denne egenskapen skal jeg ta med meg resten av livet.

Dere har ikke tall på hvor mange tårer jeg har brukt på dere. Hvor mange timer jeg har brukt til sammen på å tenke på deres problemer. Hvor mange kilo av deres problemer jeg har bært på i flere år. Ryggsekken min ble bare tyngre og tyngre. Jeg har fokusert på deres problemer og mine egne har jeg lagt langt ned i ryggsekken.

Du vet de små lommene på ryggsekken du aldri bruker? Der lå mine problemer. Godt gjemt. Nå har jeg ikke kontakt med dere lengre, men det betyr ikke at jeg ikke tenker på dere. For jeg ønsker dere alt godt. Sannheten er at jeg må ha åpnet de småe lommene på ryggsekken og tatt tak i mine egne problemer. Det skal jeg si deg. Det er ikke lett. I årevis har jeg lagt mine følelser som sorg, ensomhet ….. i disse lommene. Hvordan skulle jeg nå få orden på mine egne tanker og problemer?

Nå sitter jeg i en alder av 22 og er takknemlig for den konferansetimen i 7ende klassen der læreren sa til meg “Jeg har hørt at noen av de andre elevene syntes du er god og lett å prate med.” Ja, jeg er lett å prate med bare synd jeg aldri var god nok til mer enn å prate.

 

Husk! Du er ikke alene!

 

Har du noen gang følt deg alene og ønsker dele din historie, ta gjerne kontakt på mine sosiale medier eller mail : [email protected]❤️

 

 

                                                             

                                                                                 LINK HER           ALEXANDRAEMD            LINK HER

 

DETTE GJØR MEG SÅ SINT!

Jeg bladde nedover facebook da denne artikkelen fikk min oppmerksomhet. Jeg har ALDRI sett noe som dette før, i hele mitt liv. Dette er rett og slett forferdelig. Får vondt inni meg. Tenk disse menneskene som går hver dag og ser på denne elefanten uten å bry seg.

Når jeg ser for meg en elefant er den kraftig og stor. Jeg har aldri sett en tynn elefant, og ikke vil jeg se det igjen. Dette er utrolig trist! Når turistene er viktigere enn dyrene er det noe galt.

Har aldri forstått meg på hvordan turister har samvittighet til å betale noen kroner for å sitte på elefanter eller hestene som står langs gatene med vogn, i utlandet. Andre ser på disse dyrene som står langs gatene og venter på deres tur. Alt jeg ser er en hest som mest sannsynlig er kjempe varm etter å stå i flere timer i solen uten vann eller mat. Aldri om jeg hadde betalt for å se dyreplageri!

 

ANGÅENDE MITT INNLEGG TIDLIGERE I DAG…..

Håper dere alle har hadd en fin dag! Ser jeg har fått litt kommentarer ang. Mitt innlegg tidligere i dag. Et innlegg med overskriften «Jeg STALKER meg selv» Du kan lese innlegget HER om du ikke har lest det.

Jeg vet hva ordet stalke betyr, og det er flere bloggere enn meg som har laget slike innlegg. Jeg føler det er et ord som blir brukt mye i dagens samfunn som «tull» da vi ofte bruker det om vi ser på snapchat kartet eller blar igjennom noen sin instagram feed. Du har kanskje selv bladd i gjennom noen sin instagram og havner så langt tilbake som til ferien 2017? Vi bruker ordet stalke i hverdagen, og kanskje er det ikke rett av meg å bruke ordet i en slik sammenheng. Ikke vet jeg.

Det jeg vet er at jeg vet godt hva definisjon av ordet stalking er. Tro meg, for jeg har opplevd det selv. Beklager om jeg har tråkket noen på tærne, men ikke beskyld meg for at jeg ikke vet hva jeg snakker om. For det gjør jeg inderlig godt! ❤️

 

 

 

JEG STALKER MEG SELV, DETTE FANT JEG!

God morgen! I dag har jeg stalket meg selv på internett, haha. Å google seg selv syntes jeg er litt skummelt. I fjor var mitt navn og bilde brukt i mange, og da mener jeg MANGE rare sider. Jeg måtte til slutt kontakte google for å se om det var mulig å fjerne. Lite morsomt om folk søker etter min blogg og det som kommer opp er pornosider og datingsider, haha!

 

Heldigvis er det ikke mye rart så kommer opp denne gang, så godt er det! Her er noen artikler som dukker opp:

 

Mange av debatt innleggene jeg har skrevet har jeg helt glemt av. Ble sittende å lese igjennom noen. Noen av disse innlegge jeg har skrevet syntes jeg har vært litt skummel å dele da jeg er ganske åpen. Noe jeg vanligvis ikke er som person i hverdagen.

 

Her er bildene som kommer opp:

 

 

 

TAKK TIL LÆREREN MIN…FOR UTEN DEG HADDE JEG IKKE HADD EN BESTEVENN

Jeg tenker tilbake på den tiden hvor jeg slet med å finne noen å føle meg trygg på. Noen jeg var sikker på var sammen med meg for MEG, og ikke bare fordi jeg aldri sa noe videre eller for at jeg var lett å prate med. Alt jeg ønsket var noen jeg kunne kalle min bestevenn.

Jeg savnet å kunne gå til gymtimen og vite at jeg hadde noen jeg kunne springe til om læreren ropte «gå to og to sammen.» Eller i klasserommet når vi måtte samarbeide. Jeg var i mange år hun som satt å så rett frem mens hun hørte stolene ble ført alle veier langs gulvet.

I begynnelsen av 9 ende var det tid for at læreren skulle velge plasser til oss. Mange var missfornøyde med denne avgjørelsen, men denne avgjørelsen skulle endre hele min tilværelse på skolen og til og med den dag i dag. For hun jeg ble plassert med er i dag min bestevenn. Hun er fadder på min sønn og jeg er fadder på hennes barn. Denne avgjørelsen er jeg utrolig takknemlig for. Den endret mitt liv, og jeg tror livet mitt hadde tatt en helt annen vending om det ikke hadde skjedd. Jeg kan ikke takke min lærer nok!!

 

NÅR DRØMMEN ER SÅ NÆR MEN FORTSATT LANGT UNNA

NB! Sterkt bilde nederst i innlegget!

Jeg kjenner tårene renne nedover kinnet. Jeg kjenner på en følelse jeg aldri har følt på før. Jeg kan ikke sette meg inn i deres situasjon. Det er så langt fra min virkelighet og det gjør følelsene enda verre. Hvorfor livet skal være så himla urettferdig? 

Jeg kan ikke sette meg i deres tanker og følelser, men jeg kjenner det langt inn i hjertet. Jeg forstår virkelig ordtaket et bilde sier mer en tusen ord. For det gjør det. Jeg klarer ikke forstå selvom jeg prøver, og mye av følelsene kommer nok ut av at min sønn er akkurat like gammel. 

Bildet har vekket mange reaksjoner. Jeg vet han krysset elven ulovlig, men kommentarer som «de kan takke seg selv» eller «sånn går det når man trosser loven,» er rett og slett forkastelig å lese når det endte på denne måten. For det er ikke ulovlig og forkastelig å ønske et bedre liv for sitt barn! Langt i fra. Vi har alle drømmer og mål. For far og datter stoppet drømmen her, mens de holdte rundt hverandre. 

Vi er utrolig heldige som bor i Norge, og jeg tror mange glemmer det av og til. Vi kan legge oss trygge i sengen med tak over hodet og slik er det ikke for alle!

 

Å BLOGGE ER INGEN JOBB

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har bladd nedover Facebook og lest avisinnlegg om bloggere. Ikke en eneste gang har jeg opplevd bare fine kommentarer. Det er alltid noen som har noe å si når det kommer til blogg som hobby/jobb, men samtidig forstår jeg det. Blogg er ikke en «vanlig» jobb som mange har, men betyr det at det er greit å slenge kommentarer uten å vite fakta?

Kommentarer som “du sitter bare fremfor TVen og får penger på konto” eller “Det er bare å skrive noen setninger og trykke publiser” For så enkelt er det faktisk ikke. Nå tenker du kanskje hvor vanskelig kan det være? La meg si deg et par ting.

Om du ønsker å nå langt er blogg en heltidsjobb. En jobb hvor døgnet skulle hadd mer en 24 timer. En jobb som kverner i hodet alle dager i uken, 24/7. Å skrive et innlegg er noen ganger en enkel jobb, andre ganger kan det ta lang tid. Prøv selv å skrive om ditt liv eller meninger flere ganger om dagen i flere måneder. Det skal produseres, og du skal alltid være interessant nok. Ingen ferie eller pauser, for tanken om hva man skal skrive om neste gang er der konstant. Ikke skal det bare skrives, det skal oppdatteres i alle andre sosiale kanaler og bilder skal takes. “Det er bare å knipse et bilde i speilet” Ville du lest innlegg med dårlige bilder? Oftest kikker vi ikke på teksten men skroller oss nedover bloggen for å se bildene.

 

Å blogge er ikke å sitte på sofaen dagen lang å se på TV. Å blogge er heller ikke evig penger på konto til utallige reiser. Å blogge er tøft, hardt, og tidkrevende. Å blogge består også av å bli dømt til en hver tid, og være et godt forbilde. Selvom det er hardt og gjør at jeg noen ganger vurderer å legge ned alt er  bloggen det beste jeg vet. Det er min form for «terap,» og noe jeg har holdt på med i mange år, men det er langt fra lett. Det beste valget jeg noen gang har tatt når det kommer til bloggen var å starte på nytt. Ingen mammablogg, men meg selv, min hverdag og mine tanker.

Om du går med en liten drøm inni deg og har lyst til å starte blogg. Alt jeg sier er DO IT! Det skader aldri å prøve, men du skal vite en ting. Vil du nå langt så krever det hard jobbing, men om du virkelig brenner for det er det virkelig gull verdt!! Jeg heier på deg!

 

 

                                                              LINK HER           ALEXANDRAEMD            LINK HER